Vi har bare kjørt igjennom 10 av dem med bil, men det ble langt nok! Vi fikk bilen da den hadde kjørt 458 Miles, og da vi leverte den i går hadde den rullet 4695 Miles. Fort omregnet er det 6818,79 km. Det tilsvarer en distanse av litt over fire ganger Lindesnes - Nordkapp.

Transport

Bilen vi leide, en Dodge Charger SXT var et bra valg for oss tre. Jeg vil ikke anbefale noen å leie noen mindre bil hvis man skal krysse et kontinent. Neste gang tror jeg dog valget mitt vil lande på en Porsche eller annen liten rask bil, men da bare med to reisende.

Å leie en ”fullsize” bil i 17 dager inklusivt absolutt alle forsikringer (anbefales) betalte vi 1723$ (10 793 kr) hos National. Det kostet en del mer å leie bilen i en annen stat enn vi leverte den i. GPS er et must, og du vil ha store problemer i storbyene uten, det koster ca. det samme å kjøpe en som å leie en i 14 dager. Det er viktig å merke seg at du ikke får leie eller kjøre leiebilen før du er 25år, du kan hvis du har fylt 21, men da koster det mye!

Bensin blir en faktor i regnestykket hvis du skal kjøre så langt, det koster ca. 35$ for en full tank. Viktig og merke seg er at de automatiserte pumpene ikke liker norske kredit- og debitkort og bensinstasjonsansatte her er ikke veldig glupe.

Innkvartering

Hotellene har variert i pris og kvalitet. Vi har for det meste holdt oss til de store kjedene og vært mest fornøyd med Holiday Inn Express. De ligger aldri langt fra de store motorveiene (interstate), og tilbyr veldig bra kvalitet på rommene og gratis internett. Tre til fire personer bor bra på et rom med to store senger for ca. 135$ ink. frokost.  Hvis du melder deg inn i hotellkjedenes prioriteringsklubber får du også noen fordeler når det gjelder utsjekkingstider, frokost og rabatter.
I de store byene og hvis du vet at du kommer frem et sted etter klokken 19.00 er det smart å reservere hotell på forhånd.

Husk å spesifisere at dere skal ha to store senger, veldig kjedelig om hele familien må dele.

Mat

Du kan spise mat i alle prisklasser og du ender som oftest opp med å få det du betaler for. Matkjedene langs Interstatene er merket med skilt før avkjørselen, men ofte vil tilbudet være hurtigmat. Hvis du stopper i de små byene spør hotellet om det er noen gode restauranter i nærheten, gjerne familierestauranter. I storbyene kan Google gi deg svar på hvor det er best mat for pengene. Aldersgrensen for å nyte alkohol er 21 år. Det er ikke vits å prøve seg, de spør alltid om legitimasjon.

Husk at verken skatt eller tips er inkludert, en grei huskeregel for tips er: Tax x 2.

Severdigheter og attraksjoner

Det er veldig mye å se overalt, men ikke la deg lure av de mange turistfellene, ser du ikke en flokk av andre turister så har dere enten kjørt feil, eller så er det en flopp. Det er sikkert en hel del vi gikk glipp av på vår tur, men av det vi fikk sett er det noen som står frem som overlegne.

New York, her er du nødt til å ta en tur ned på bryggen like ved Brooklyn Bridge, herifra går det også ferger rundt og til frihetsgudinnen. En tur innom F.A.O Schwatz må du også ta, dette er lekebutikken for alle aldere.

Sioux Falls, selv om Sioux elven ikke er like stor som Mississippi så burde du ta deg en tur ned for å se på det flotte fossefallet. Her er det mye historie om nordmenn å finne og du skal ikke se bort ifra å bli stoppet på gaten og spurt om du er nordisk.

Mount Rushmore fjellet er langt oppe i skogen, men absolutt noe man burde se, det er et flott turistsenter bygget rundt fjellet og selv om det er mange turister er det ikke ubehagelig trangt. Anbefales enten tidlig på morgenkvisten eller rett før solnedgang.

Rocky Mountains, ta deg kjøreturen igjennom nasjonalparken og over fjellveiens høyeste punkt. Overnatting i Estes Park anbefales, fantastisk fjellandsby.

Grand Canyon, enten om du drar til en av de tre nasjonalpark sidene eller Skywalk tror jeg ikke du kommer til å bli skuffet, det er større en du noen sinne kan forestille deg.

Death Valley, et sted du burde kjøre igjennom, det var bare 45° i skyggen da vi var der, så husk å fylle oppe med vann og bensin før dere kjører denne turen.

San Francisco, fantastisk by med masse liv. Min favorittby som jeg kan garantere dere at jeg kommer til å besøke igjen. Stedet er ikke typisk amerikansk og innbyggerne fremstår som veldig oppegående og serviceminded.

NB: Alt av attraksjoner koster penger, sett av ca. 15$ for nasjonalparkene og 25$ pr. pers for attraksjonene i de største byene.



I Santa Monica fant vi en handlegate med masse liv. Etter fem timer med hard shopping lurer jeg på om den ekstra kofferten vi kjøpte kommer til å holde. Nå har jeg tre nye skopar, alle fra Puma. Ja, den mannelige delen av meg skammer seg litt.

Etter så mange timer på beina bestemte vi oss for en litt finere middag, og fant et sted med mer silikon og botox enn et av Larry Flynt sine blader (vi passerte hovedkvarteret hans i går). Fantastisk biff og en ostekake som smeltet på tungen. I morgen kveld setter vi oss på flyet hjemover.

Rodeo drive i Beverly hills. Her var det enorme summer med penger ute og spaserte i gatene. Det var også parkert en Bugatti Veyron langs veien, pen bil!

Vi fikk også turen opp igjennom ”Walk of fame” på Hollywood Boulevard. Selv om ikke damene var så veldig lystne, klarte jeg å overtale dem om en tur innom Hooters for middag. Uten å gå i detalj så kan jeg si at burgeren var fantastisk!

I morgen er det ventet bedre vær, kanskje kan jeg få badet i Stillehavet?

"i'm sure i parked the batmobile here!"

I dag har vi kjørt nedover langs kysten og kommet oss frem til Los Angeles, rettere sagt Santa Monica. Selv om hotellet vårt påstår at det er over 340 soldager her, har ikke jeg opplevd en eneste siden vi kom frem til kysten.

Utrustet med olabukse og tykk genser har vi vandret litt på piren og spist biff på promenaden. Jeg kan rapportere at det ikke er noe sykkelpoliti med overnaturlige sykkelevner å se, stranden er heller ikke overfylt av livreddere i bar overkropp eller trange røde badedraker.

Vi fikk en veldig bra guidet tur av en skotsk guide (som holdt oss oppdatert på fotballkampen mellom Tyskland – Spania hele turen) i tre og en halv time. Etter en slik tur kunne jeg ikke la være å høres ut som Groundskeeper Willie resten av dagen. Ja! Jeg vet jeg er lett påvirket av aksenter...

Som jeg skrev i går, forelsket vi oss i Samovar som er en helt fantastisk tebar i SF. Jeg nevnte i en tweet at jeg fikk observere Graham Handcock i aksjon. Jeg fikk svar i morges, og som mor sa så burde jeg gått og sagt ”hello”.

Med god mat og drikke i magen satte vi oss i bilen og satte kurs mot Los Angeles, vi har nå stoppet for natten i San Luis Obispo.

Anbefaler alle på det sterkeste å ta en tur hit for å smake på fantastisk te og mat!

Da vi kom inn stod det et kamera i kroken, jeg tenkte ikke veldig mye over det før jeg så Graham Hancock leke med utstyret. De startet å filme akkurat i det vi dro, så jeg gikk ikke bort for å forstyrre. Jeg leste senere på Twitter at min superhelt (Kevin Rose) hadde vært der!! Rett etter at jeg hadde forlatt stedet. Jeg hadde nok blitt sammenlignet med en 14 år gammel rosablogger som fikk møte Miley Cyrus hvis jeg hadde sittet i kroken på motsatt side av rommet som Kevin.

Vi hoppet deretter på en kabeltrikk som tok oss igjennom byen, og på andre siden kunne vi se ut på Alcatraz. Selv om det var litt tåke var det et flott syn.

Som Mark Twain sa; ”The coldest winter i ever spent was a summer in San Francisco.” Han hadde rett å etter å ha frosset lenge nok nede på piren dro vi tilbake til hotellet.



Vi tok oss først en titt ut på Dante's view som ligger 1669 moh. Herifra kan du se den salte overflaten av dalen nedenfor. Anbefaler alle som skal igjennom Nevada å ta en titt opp her for å se.

Så raste det nedoverbakke, nesten 1000 meter før vi kom til Zabriskie Point hvor man kan se utover badland delen av dalen.

Nesten 750 meter til nedover (86 meter under havnivå) var vi på bunn, her fortalte bilen at det var 46.111° celsius i skyggen. Så sa et skilt at vi måtte skru av aircondition for å ikke la bilen overopphete. Hva med oss da?

Vi endte opp med å kjøre en tre timers tur igjennom parken, og etter nesten 12 timer og 72 mil med bil er vi nå fremme i San Francisco.



I dag var en lang dag i bilen, men etter en fridag fra bilkjøringen fikk det bare gå. Fikk kjøre over Hoover Dam, rett etter solen gikk ned. Flott opplevelse.

Det var ikke lange turen inn til Las Vegas etter det. Jeg måtte bare lage en timelapse av turen inn til Las Vegas. Dessverre tar det lengre tid å kjøre over ”The Strip” enn å gå de to tusen meterne frem til hotellet vårt, The Mirage.

Dette stedet midt i ørkenen er gigantisk, varmt og bruker mer strøm på lys en noe annet sted jeg har sett. Vi gikk en tur nedover stripa for å titte litt, men etter å ha gått én time i kø hoppet vi over restaurantmiddagen og bestilte roomservice.

Vi ble invitert med for å se på baseball, hva hadde turen til USA vært uten noe så Amerikansk? The Los Angeles Dodgers spille mot Arizona Diamondbacks.

Arizona tapte, 14 – 1, men det var hele opplevelsen av 44 tusen mennesker på stadion som gjorde det hele. Avslutningen med 4. juli fyrverkeri gjorde det ikke mindre minneverdig. Stein Erik Hagens 50 års (der han brukte en kvart million kroner på fyrverkeri) feiring hadde sett ut som en unge med stjerneskudd i hånden i forhold.

Ble tipset om at også VG skriver også om reise i USA i dag.